Erik Eikebrokk Opplysningsjournalist og gatefilosof

www.iltempo.no www.par4.no www.ee33.no


IDRETT » Skrevet av Erik Eikebrokk // erik@ee33.no Publisert i Dagbladet.no: Oktober 2015
På innsida av Elverum Håndballklubb
Flue-på-veggen i Norges beste håndball-by

(ELVERUM): I skogholtet ved ei rundkjøring i ingenmannsland, mellom ei veikro og en militærleir, ligger Terningen arena. Kan dette være Norges beste håndballby?

Elverum-spillerne tusler slukøra av banen. Forlegne blikk fester seg i den nylagte blågule Champions league-parketten. Hjemmefansen slutta å synge lenge før pausesignalet lød.

Fire timer tidligere er stemningen en helt annen.

FORBEREDELSER
Latteren henger løst rundt lunsjbordet. #4 Kalle, det nærmeste klubben kommer en svensk playboy, forteller gamle røverhistorier som om de var nye. Ferskisene #18 Burud og #19 Ekren taper pliktskyldig for #10 Nordberg i mobilspillet Wordbrain. Mikrofonvante #21 Stegavik gjør sitt tredje eller fjerde intervju med lokalpressen. #24 Øien forsyner seg fra pastadisken nok en gang.

Her, i Terningen arenas foajé, møtes Elverums mannlige håndballspillere før hver hjemmekamp. Noen mer presise enn andre. #4 Kalle og #20 Mitrovic sørger for en stadig voksende botkasse. Forsentkomming, mobilbruk og kjefting på dommere er blant forseelsene som straffes hardest.

- I didn't say anything, er Mitrovics vanlige, men lite troverdige, forklaring.

I garderoben henger nyvaska, hvite spillerdrakter med svarte nummer på knagger. Næss og Børresen, støtteapparatet, heller pulver i drikkeflasker og fyller på riktig mengde vann. Fysioterapeut Bronken sorterer teip, bandasjer og isposer i en metallkoffert. Assistenttrener Hamar tegner opp startsjuer på flip-over og skriver korte huskeregler under.

For tredje gang på éi uke er det kampdag i Elverum, og de faste aktørene gjør sine vanlige forberedelser.

PEP-TALK
Spiriten er på bunn, håpet svinnende. #5 Øverby rister nesten umerkelig på hodet. #21 Stegavik skraper forsiktig i gulvet med foten. #20 Mitrovic banner på serbisk. #4 Kalle har ingen flere røverhistorier på lager.

Lyden av faste gjøremål blander seg med nervøs latter. #2 Linderud, #7 Børresen og #17 Toft slår seg ned under draktknaggene. #15 Lindboe sørger for triggende dunkdunk-musikk i høyttalerne, som for å kamuflere sløret av alvor som er i ferd med å legge seg over spillerne.

På gulvet, midt imellom benkeradene og dusjen, sitter førstekeeperen med ryggen mot veggen. #87 Nergaard er stille, men fokusert. Keepere er kjent for å være en egen rase, ikke helt som alle andre.

Mens spillerne venter på at trener Michael Apelgren skal gjøre sin entré, ligger #7 Børresen i full strekk på den altfor korte massasjebenken. En klisterklump på størrelse med en knyttneve blir stadig større mens #3 Eide bruker den til å fjerne klister fra en håndball. #4 Kalle fikser håret.

PAUSE
Rolig, men bestemt, åpner Micke døra inn til en alvorstung garderobe. Treneren lar sin egen tilstedeværelse blande seg med den nedslåtte stemningen, før han fester blikket på hver og en av spillerne. Én etter én kikker de opp, i søken etter nytt håp.

- Hør, sier svensken og vender ansiktet dit lyden kommer fra.

Garderoben er en trang og intim flate på 15 kvadratmeter. Luftekanaler i taket til tross; når tjue menn samles i et lukket rom uten vinduer og gjennomtrekk, blir odør og atmosfære deretter. Fotsvette, massasjesalve, head & shoulders og axe. Med andre ord: Lukten av mann! Dessuten spiller svensk-serbiske Mitrovic alltid i samme underbukse.

#20 Mitrovic, matchvinneren fra den første Champions league-kampen, gjennomfører et hasteinngrep på en ødelagt sko - sportsteip gjør susen. En neve harpiks, som gir bedre grep om ballen, klines på en teipbit som festes på skoens hæl.

Kaptein Nergaard har ikke på underbukse i det hele tatt. Annerledes-keeperen er snart strippet for klær.

- Jeg dusjer alltid før kamp, har gjort det i mange år, sier Nergaard mens hans trekker av seg det ene klesplagget etter det andre.

Etter et kort taktikkmøte har spillerne en pause hvor de kan gjøre som de vil. Noen spiller kort eller fotball, andre går tur. #87 Nergaard dusjer.

- Det gjør at jeg føler meg freshere og mer opplagt, forteller keeperen usjenert. Til slutt forsvinner den lille suspen også. Dusjingen er ett av flere faste ritualer før kamp, å være sistemann ut av spillertunnelen er et annet.

- DET ER FORSKJELL PÅ TILSKUERE OG TILHENGERE
Håpet er knapt hørbart. Men så: "El-ve-rum, El-ve-rum". Først noen få summende røster, så flere; høyere og tydeligere, inntil et taktfast og unisont "El-ve-rum. El-ve-rum! EL-VE-RUM!" presser seg gjennom de hvite murveggene.

- Vi elsker dette, sier Micke. Det er dette vi sikter mot. Nå er vi her. Vi elsker å score, å blokkere, å jobbe for hverandre. Vi skal være nøye, opptatt av detaljer. Ingenting kommer av seg selv. Vi er et lag. Vi er Elverum. Hør!

En knapp halvtime før kamp begynner tribuneseksjon I å fylles. Her holder Taiga'n til. Det er det lagets trofaste supportergjeng kaller seg. Før hjemmekamper inviterer gjengen til håndballkaffe i idretthallens lobby, hvor de også står for salg av supporterartikler og holder lotteri. På bortekamper chartrer de ivrigste egen buss, for å følge sine helter til både land og strand.

- Arendal-fansen gjør alt de kan for å kopiere oss, men vi er fortsatt Norges beste! skryter gjengen selvsikkert.

Klubben ble stiftet så langt tilbake som i 1946, og har et konstant tilsig av talentfulle spillere fra aldersbestemte klasser, som i dag teller 550 spillere. Maksimal kapasitet i Terningen arena er 2 000 tilskuere, snittet ligger på rundt 1 500.

Med trommer, hylende sirener og sangstemmer av varierende kvalitet er supporterne med på å gjøre Elverum - den lille byen i skogen - til Norges håndballmetropol nummer 1.

STRIDSKLAR
Danske #11 Mehl er oppe i grunnstilling, skuddklar. #7 Børresen glemmer et øyeblikk den konstante smerten, selv om knærne klager som usmurte hengsler idet giganten reiser seg. Tryllekunstneren #15 Lindboe får tilbake fargen i krigsansiktet. #7 Kalle fikser håret.

Dommeren blåser i fløyta - tre minutter til avkast. Utålmodige spillere spretter opp fra benken. Digre hender dunker sidemannen i ryggen. Motiverende ord overlapper hverandre før spillerne klynger seg sammen i en sirkel ved døra, for en siste preppende preken.

- Nu tar vi dom! skriker #4 Kalle, og får som vanlig det siste ordet.

Foran 1 479 lidenskapelige elverumsinger stormer sju lidenskapelige håndballkrigere ut i spillertunnelen og inn på den blågule Champions league-parketten.

Med bare sekunder igjen til avkast, mens Jahn Teigens «Optimist» ljomer over høyttaleranlegget, kommer #87 Nergaard, kapteinen, helt til sist.

Det er ikke farlig å være bedre enn alle andre, men det kan være farlig å si det høyt.

- El-ve-rum. El-ve-rum! EL-VE-RUM! synger Taiga'n.

Høyt.

--- --- ---

• Kilder: Taiga'n, Elverum Håndballklubb, ehh.no

 


Copyright Kontakt Erik Eikebrokk 33